Hvem skal stoppe krigen?

Da Putin sendte mer enn 100.000 soldater til naboens grense, fortsatte ukrainere å leve sitt daglige liv. Det meste av verden trodde ikke at denne spenningen ville eskalere til en konvensjonell krig, men det skjedde altså. I dag lever mange av oss livene våre som om det ikke ville være noe atomangrep i Europa, men den siste utviklingen kan føre oss dit.

Det er på tide å våkne opp før det er for sent. Heimevernet er nå på plass ved norske anlegg for å styrke sikkerheten etter Nordstream-sabotasjen. Myndighetene frykter nye angrep mot gassrørledninger, internettkabler eller annen infrastruktur. Men selv om vi plasserer styrkener ved alle knutepunkter, er ikke det en bærekraftig plan. Vi trenger en annen løsning. Det mest bærekraftige er fred, men hvordan kommer vi dit?

Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan varte i nesten to måneder. På slutten ble «storebror»  Russland involvert og satte en stopper for krigen. Det er fortsatt sammenstøt, men konvensjonell krigføring tok slutt etter våpenhvilen i 2020. Dessverre er det nesten umulig å finne en «storebror» i krigen mellom Ukraina og Russland, når supermakter er involvert.

Verden leter etter en statlig aktør som skal tvinge fram forhandlinger for fred. Dette landet må ha gode forhold til alle parter, og viktigst av alt, landet må ikke selv tjene på krigen. Disse egenskapene kan sikre nøytraliteten til forhandlerlandet.

I lys av nylige hendelser er det umulig å drømme om en permanent og rask løsning i Ukraina-krigen, men hva med en umiddelbar våpenhvile? Dette kan være et positivt skritt og mer realistisk mål i dag. Se for deg en tretti dagers våpenhvile mellom russiske og ukrainske styrker på bakken. Hvordan ville verden ha nytte av dette?

  • Menneskelige tap ville bli forhindret i 30 dager.
  • Diplomatiske forhandlinger og bredere kommunikasjon mellom partene ville erstatte eksplosjonene og ødeleggelsene.
  • Det ville begrense den ukrainske krigen fra å eskalere til en atomkrig. Det kan til og med være en sjanse til å avslutte det.
  • Finansmarkedene vil reagere positivt på nyheten.
  • Nyhetssakene vil bli erstattet med håpefulle meldinger.
  • Miljøødeleggelsen ville bli utsatt i 30 dager.

«Lillebror» Norge er kjent som fredens land over hele verden. Hvert år deler landet ut Nobels fredspris. Norges engasjement i fredsprosesser har vært en lang liste fra Colombia til Sri Lanka siden 1993. Dialog er en sentral verdi i norsk dagligliv og samfunnet vårt ønsker ingen form for vold velkommen. Det er trist å se at vi ikke klarer å spille en nøytral rolle i denne konflikten. Norske frivillige organisasjoner klarte ikke å understreke viktigheten av fred i ukrainsk krig. Jeg kan for eksempel ikke huske noen fredsmarsj arrangert av norske frivillige organisasjoner i Oslo.

På den ene side er vi alle enige om at invasjonen av Ukraina ikke er akseptabel, og at den bør fordømmes. Men vi bør også åpne de diplomatiske dørene og spille en mer aktiv rolle for å gjenopprette freden i Europa. Kort sagt bør Norge komme tilbake til sine kjerneverdier, fordi fungerende diplomati er tryggere og billigere enn økt militær aktivitet.

Pelin Balolu,

Atatürks tankeforening i Norge

  • Related Posts

    Fred i Midtøsten

    Vi er sjokkert og trist på grunn av alvorlig utvikling i Midtøsten. På en side, Hamas’ terrorangrep mot siviler i Israel er helt uakseptabel og det kan ikke bagatelliseres som…

    NRKs feil bruk av ord på Aserbajdsjan-Armenia konflikt

    Norges rikskringkasting NRK kalte Aserbajdsjan-Armenia krigen ‘Aserbajdsjans invasjon’ i sin nyhetssending 27. september. Dette er en misvisende og feil definisjon av Aserbajdsjan-Armenia konflikt som har pågått siden oppløsningen av Sovjetunionen.…

    Bir yanıt yazın

    E-posta adresiniz yayınlanmayacak. Gerekli alanlar * ile işaretlenmişlerdir