ADD Norveç
Samholdet i innvandrermiljøene i kjølvannet av katastrofen i Tyrkia gir håp, skriver Sercan Leylek i dette innlegget.
Sør-Tyrkia var episenteret for to enorme jordskjelv den 6. februar. Tusenvis av mennesker døde både i Tyrkia og Syria. Ifølge offisielle registreringer er 45 968 mennesker bekreftet omkommet. Det er ikke lett å analysere ødeleggelsene etter denne katastrofen, blant annet fordi det er vanskelig å hente pålitelige data fra området. Noen journalister hevder at 50 000 bygninger er ødelagt, noen mener det er snakk om 90 000.
Sterkere bygninger og sterkere fredsprosesser
En ting er sikkert, jordskjelvet rammet 10 byer på størrelse med Oslo. Og alle vitner som har vært der rapporterer om at enkelte av byene ikke har en eneste stående bygning igjen – de er alle kollapset. Så dødstallet sies nå å kunne være opp til 100 000 mennesker, eller flere.
Estimater og analyser av ødeleggelsene er livsviktige. Slik kan det internasjonale samfunnet virkelig forstå dimensjonene av denne begivenheten og bidra med hjelp som står i stil med behovet. Her er et par historiske katastrofer til sammenligning:
| Titanic | 1517 ofre |
| Pearl Harbor | 2403 ofre |
| Ukraina/Russland-krigen | 8589 sivile tap på ett år |
| Hiroshima/Nagasaki atombombing | mellom 129 000 – 226 000 |
Det er ikke mulig å verifisere totale tap av militært personell i det første året av Ukraina/Russland-krigen, derfor har jeg unnlatt å nevne dem. Vi kan dog forestille oss at menneskeskapte ødeleggelser i Ukraina over et år tilsvarer ødeleggelsene i Tyrkia på bare ett minutt. Dette bør få det internasjonale samfunnet til å handle. Vi trenger både sterkere bygninger og sterkere fredsprosesser for å forhindre slike ødeleggelser i framtiden – det være seg i Tyrkia eller Ukraina.
Innvandrerkvinner i frivillig innsats
I Oslo ventet ikke innvandrermiljøene på at statlige aktører skulle starte sine hjelpekampanjer. En av foreningene som har vært aktive er Atatürks tankeforening i Norge, en tenketank som fremmer sekulære ideer. De startet en Vipps-kampanje den første dagen da skjelvet fant sted og samlet straks inn omkring 162 000 kroner. Summen er sendt til den mest kjente sivile hjelpeorganisasjonen i Tyrkia, Ahbap. Atatürks tankeforening har brukt sosiale medier til å samle folk til disse hjelpe-eventene.
I OSLO VENTET IKKE INNVANDRERMILJØENE PÅ AT STATLIGE AKTØRER SKULLE STARTE SINE HJELPEKAMPANJER
I de påfølgende dagene innså styremedlemmer at den sanne størrelsen på katastrofen var enorm og bestemte seg for å fortsette sin hjelpekampanje. Foreningen besluttet da å selge vafler på Youngstorget. Takket være disse initiativene, klarte foreningen å samle inn omkring ytterligere 40 000 kroner. Alle styremedlemmer i Atatürks tankeforening er kvinner. Dette initiativet vil garantert motivere flere innvandrerkvinner til å bidra i frivillige organisasjoner.
Samholdet gir håp
Mete Seymen er en musikkinteressert Oslo-borger, og parallelt med mange sivile hjelpetiltak, har han satt sammen en konsert som vil bli fremført på Cosmopolite-scenen den 22. mars. Seymen og andre frivillige har samlet nesten 30 musikere til dette arrangementet som har til hensikt å samle inn donasjoner til en rekke organisasjoner som Røde Kors, Unicef og Leger Uten Grenser. Støttekonserten arrangeres i samarbeid med Nasjonal jazzscene, Verdensfolk, Interkultur og Cosmopolite scene.
Alt i alt er Atatürks tankeforening og Mete Seymens dedikasjoner selvfølgelig en dråpe i havet. Det er alle menneskene som stiller seg bak som er den sanne kilden til kraften. Denne katastrofen viste potensialet i mange sivile organisasjoner. Samholdet i innvandrermiljøet og den positive responsen fra det norske samfunnet gir håp om en bedre fremtid.
Sercan Leylek
Medlem i Atatürks tankeforening i Norge
