ADD Norveç
Ahmet Bedevi var Tyrkias første miljøaktivist og en innvandrer som endret fargen på en by, skriver Sercan Leylek i dette innlegget.
Den klassiske Tarzan-historien er internasjonalt kjent. Et lite barn er på mystisk vis fortapt i jungelen og oppdratt av ville dyr. Han vokser opp isolert fra resten av verden og er totalt uvitende om sivilisasjonen utenfor. Denne fiksjonen ble skapt av den amerikanske forfatteren Edgar Rice Burroughs tidlig på 1900-tallet. I Tyrkia er Tarzan-karakteren også et velkjent og historisk individ fra samme tid, men han er lokal, og han er ikke fiksjon.
Miljøaktivist og isolert i 40 år
Ahmet Bedevi ble født i Samarra, cirka 125 km nord for Bagdad i Irak, angivelig i 1899. På den tiden var Samarra en del av det osmanske riket og familien hans er tyrkiske etterkommere. Under uavhengighetskrigen i den tyrkiske republikken tjente han som soldat. Da greske styrker tapte det siste slaget i august 1922, var han blant de som jaget fienden til kysten av Egeerhavet. Han var vitne til ødeleggelsen i okkuperte områder og la merke til at mange skoger forsvant på svært kort tid. Miljøkatastrofen hadde en dyp innvirkning på Ahmet Bedevi, og derfor bestemte han seg for å migrere til en by som ble ødelagt av påsatt brann. Byen heter Manisa.
Selv om Bedevi mottok æresmedalje etter krigen, presset kjærligheten til naturen ham til å jobbe som gartner for Manisa kommune, men denne jobben tilfredsstilte ikke ambisjonene hans for naturen. Han visste at Manisa hadde vært en grønn by, men på slutten av 1920-tallet var det kun ruiner med nakne fjell igjen av den. Det verste av alt var at lokalbefolkningen ikke var motivert for å gjenopplive skogene.
I løpet av et par år innså Bedevi at han burde ha sluttet i sin daglige jobb som gartner, og heller jobbe som miljøaktivist på heltid i åsene og fjellene i Manisa. Hans engasjement isolerte ham fra resten av samfunnet, og han fortsatte å plante trær for å utvide skogen på egen hånd. Historikere hevder at han plantet tusenvis av trær i Manisa i løpet av de 40 årene han hadde tilhold der.
Innvandrer som endret sin nye hjemby
Mange trodde Bedevi hadde psykiske problemer på grunn av sin isolerte livsførstel. For eksempel bygde han sitt eget hus på toppen av en bakke og han skaffet seg en gammel kanon. Han avfyrte denne kanonen hver dag nøyaktig klokken 12.00 for å signalisere at det var midt på dagen for folket i Manisa.
Enkelte rykter vil også ha det til at forloveden hans falt utfor en klippe til sin død mens de rømte fra Irak som flyktninger, og at han derfor næret en besettelse rundt skog og natur. Vi kan ikke med sikkerhet vite kilden til motivasjonen hans, men én ting er sikkert: Han kom til byen Manisa som innvandrer og han endret fargene på sin nye hjemby.
En revolusjonær innvandrer
Manisas innbyggere hadde tradisjon for å gå på kino, og en amerikansk eventyrfilm ga Bedevi et nytt navn. Lokale folk som i 1934 så Johnny Weismullers Tarzan og den hvite kvinnen begynte å kalle Bedevi «Tarzan of Manisa». Bedevi ble glad i sitt nye navn, og han fortsatte å spre skogene i Manisa og å forsvare dem mot folk som prøvde å skade naturen.
DET FARGERIKE LIVET TIL DEN TYRKISKE TARZAN HADDE OGSÅ INNVIRKNING PÅ POLITIKKEN
Selv i dag er det vanskelig å forstå seg på en halvnaken mann som til enhver tid ikke har på seg annet enn shorts. I de første dagene av tyrkiske Tarzans ekstraordinære livsstil, kastet mange barn stein på ham. Folk som ville tjene på å hugge trær, mislikte ham. Han deltok i utallige slåsskamper for å beskytte og gjenopplive naturen. Så hans kamp var ikke bare en intern utfordring, men den hadde også ytre hindringer. Etter mange år med dedikasjon og arbeid, fikk han samfunnet til å akseptere ham slik han var, og han rekrutterte også tilhengere for å tjene naturen. For eksempel forbyr islam å bruke shorts ifølge mange muslimer. Millioner av mennesker tror at bukser bør dekke en manns knær. Selv denne lille detaljen var litt av en revolusjon for sin tid.
Til inspirasjon for miljøaktivister og innvandrere
Det fargerike livet til den tyrkiske Tarzan hadde også innvirkning på politikken. På grunn av hans popularitet og innflytelse på folket i Manisa, brukte Demokratpartiet ham i valgkampen deres i 1950. Partiet lovet ham at ingen trær ville bli hugget i Manisa hvis de kom til makten, og derfor støttet Tarzan kampanjen deres. Dessverre glemte Demokratpartiet alt om sitt løfte til Tarzan etter å ha vunnet valget.
Tarzan fra Manisa døde i en alder av 64 på grunn av hjertesvikt. Han ble gitt en statsbegravelse. Arven hans lever fortsatt i fjellene i Manisa.
Historien om den tyrkiske Tarzan er ganske inspirerende i flere perspektiver. Selv om han var flyktning i en helt fremmed region og diskriminert av samfunnet i begynnelsen, klarte han å få respekt og bidra i sin nye hjemby. Alle miljøaktivister – og innvandrere – har mye å lære av hans historie. Tarzan beviser at du ikke trenger tusenvis av følgere på Instagram for å bli en influencer, men du trenger sta dedikasjon til saken din.
Sercan Leylek
Medlem i Atatürks tankeforening i Norge
Referanse
Dört Efsane Çevreci (Fire legendariske miljøvernere) – Metin Erdogan
